Framside

Om laget

Nytt

Historie

Referat/dokument

Låt ó Link

Peikarar

Aktivitetslogg

Valdres Folkemusikklag

Spelet til Andris
Skrive av Bente Ingholm til CD-en "Gofalåtten".

Tilbake

Nyare innspelingar med yngre folkemusikarar er ofte prega av teknisk briljering og virtuositet. I slåttespelet til Andris Dahle er det klangrikdom og gamal tonekjensle som dominerer. Slikt spel blir meir og meir sjeldan å høyre i vår tid. Innovervendt og stillferdig spel, vil nok mange seia, og kan hende melankolsk og. Men lyttaren skal få erfare at det og er eit særs rotekte og rikt spel med mange små fargenyansar.
Den alderdommelege tonaliteten som kjenneteiknar eldre spel, er uvand for det moderne øyra. På ei fele har utøvaren høve til å gripe tonane etter sitt eige øyra og si eiga tonekjensle. Han kan då bruke ein skala med det som oftast blir kalla "svevande intervall", med andre ord ikkje heilt fastlagde tonetrinn anna enn som eit rammeverk (kvint, oktav). Dette i motsetnad til den tempererte skalaen med faste tonetrinn som me til dømes finn på eit piano. For Andris er den alderdommelege tonaliteten ei naturleg tonekjensle han har vakse opp med.
Lydarspelet høyrer den eldre slåttetradisjonen til, og det er eit unikt og eineståande materiale som har hatt sin spesielle funksjon. Spelet i Valdres ber preg av å vera av eit eldre slag enn det som i dag går under namnet lydarspel andre plassar i landet. I Arne Bjørndal sine originalnedskrifter kan me lesa: "Va ein spelemann flink på lydar-læte, laut han spela til dei gamle i bryllaupslaget; ein so va best på dansespel, let i dansestova". Dette fortel han etter spelemannen Johan Henrik Kvam (1850-1948) i Vang. Ei anna kjelde skildrar spelet til Jørn Hilme og og Lars M. Krøsshaug slik: "Hilmin va rein meister te o låte springara. Men de va are låtta Krøsshaugen rådde på han i" (Valdres Bygdebok band 6). Skrifteleg kjeldemateriale fortel med andre ord om lydarlæte så tidleg som fyrst på 1800-talet.
Både som kjelde og utøvar er Andris Dahle kan hende det siste leddet med ekte gamal tonekjensle i denne rike tradisjonen. Han sit dessutan inne med eit større repertoar av lydarlåttar enn nokon annan nolevande spelemann i Valdres, i alt nærare 40 låttar. Lydarlåttane er rikt utsmykka, og dei er som små konsertstykke kvar for seg. Det er og nærliggjande å peike på den rike salmetradisjonen me har i Valdres. Kan hende har spelemenn henta inspirasjon frå dei vakre Kingo-tonane - salmetonar brukte til kvardag og helg. Slektskapet med slåttemelodikken er tydeleg her.
I springarspelet til Andris finn me variasjon i vendingar og personlege utformingar som gjev oss bilete av ein skapande spelemann. Variasjon i klang og dåm får han fram ved å bruke ulike felestille. Det er ikkje lagt vekt på at innspelinga skal kunne brukast til dansespel.
Sven Nyhus har arbeidd med transkripsjonar av spesielt lydarlåttane til Andris Dahle, og han seier det slik: "Lydarslåttene i Valdres skiller seg klart og tydelig fra det ordinære slåttespillet, som omfatter springar, halling og bonde. Den mest umiddelbare forskjellen ligger i tempoet, som er betydelig langsommere.
Byggemønsteret viser mye likhet med de hoveddrag som kjennetegner danseslåtten. Det er de korte motivene som går igjen og som varieres. Lydarslåttens form er likevel friere, den er løsrevet fra danseslåttens markerte og kontinuerlige framdrift, og iblant forekommer det avsnitt eller partier som ikke lar seg inndele i takter. Denne særdeles frie strukturen gir selvsagt muligheter for mange slags tolkninger, som også kan gjelde på det melodiske planet.
Ro og fred, skjønnhet og andakt er karakteristikker man kan sette på lydarslåttene i Valdres. Sterkt medvirkende til disse inntrykk er klangfylden og de helt særegne fargenyansene. Den kanskje aller viktigste indikasjonen ligger i dette alderdommelige spillets helt spesielle intonasjon. Her er det snakk om at flere av skalatonene gripes høyere eller helst lavere enn tilfellet er i kunstmusikken - som bygger på den diatoniske skala.
Disse kort formulerte inntrykk stemmer overens med den erfaring jeg har gjort under arbeidet med å transkribere Andris A. Dahles lydarslåtter. Hans innforlivede utførelser virker som en pust fra en fjern fortid, der alle alderdommelige kvaliteter synes vel bevart".
Dei mjuke tonane i denne innspelinga lyser av ro og ettertanke. Den vare og vakre klangen gjev rom for meditasjon og gjer ein ærbødig overfor dei skattane som forfedrane våre tok vare på og førde vidare. Spelet til Andris bind oss til fortida der menneska levde og tok omsyn til livsvilkåra på ein heilt annan måte enn i dag. Valdresdiktaren Knut Hauge seier det slik:
"Ingen er barn av i dag. Du er barn av dei tusen år. Djupt gjennom lag på lag røtene går."