Frå "Dyrehelse" Fiske og dyrehelseprogrammet 1995-98. 
Norges Forskningsråd

Av Inge Vogt Engeland, Harald Waldeland og Øystein Andresen, Norges Veterinærhøgskole.

Bakgrunn

l mange geitebesetninger her i landet har abortprosenten ligget mellom 20 og 40 flere år etter hverandre. Dette skaper store problemer for geiteholderne p.g.a. tap av både melkeproduksjon og avlsmateriale. Dessuten er det svært utrivelig å ha sitt daglige arbeid i et fjøs der en finner døde fostre i bingene nesten hver dag i en periode av året. For å klarlegge årsakene ble det utført en undersøkelse i 22 besetninger med til sammen 1439 drektige geiter i Hallingdal og Valdres. l disse besetningene ble alle aborterte kje undersøkt, og frekvensen av abort ble sammenholdt med ulike forhold i besetningen. Hos 515 av geitene ble også individuelle faktorer sammenholdt med forløpet av drektigheten. Nivået av forskjellige hormoner i blodet hos 40 av geitene som aborterte ble sammenlignet med nivået hos geiter med et normalt drektighetsforløp.

Resultater fra feltundersøkelsen 

Til sammen 160 (11.1 %) av geitene i denne undersøkelsen aborterte. Andelen dyr som aborterte varierte mellom 3% og 38%. l de fleste besetningene var det geiter <3 år som aborterte. De fleste tilfellene forekom i løpet av de siste 2 månedene av drektigheten, og fostrene var oftest mer eller mindre råtne (Figur l). Geitene var vanligvis ikke allment påkjent. Infeksiøs årsak ble påvist hos kun 12 (7.5%) av de 160 geitene som aborterte.

Abortfrekvensen var høy i noen besetninger, mens den var lavere i andre. Besetninger som tidligere hadde hatt høy frekvens av abort, hadde også høy abortfrekvens i det undersøkte året. l besetninger med dårlig naturlig lys i fjøset og innredning med kombinert fórings- og melkingspall der det var mange dyr i store binger, var det også en høy frekvens av abort. Noen sammenheng med andre helseproblemer eller rutiner i besetningene ble ikke funnet.

Det var sammenheng mellom abort og økende alder, vanskeligheter med å ta seg, lav sosial status, drektighet med >3 foster og tidligere abort hos den enkelte geit. Geitas indeks, siste års melkeproduksjon, melkeproduksjonen ved avvenning eller om geita hadde horn, var avhornet eller var kollet hadde ikke noen sammenheng med abort. Det viste seg også at døtre av geiter som selv hadde abortert var tydelig mer utsatt for dette problemet sammenlignet med døtre av geiter med normale drektighetsforløp.

Høyt gjennomsnittsnivå av 15ketodihydro-PGF2, og et lavt gjennomsnittsnivå av østron sulfat var relatert til abort (Figur 2 og 3). Nivået av østron sulfat økte ikke hos dyrene med reproduksjonsproblem i forbindelse med abort slik som i forbindelse med kjeing hos kontrollgeitene. Dette tyder på at foster- og placentafunksjonen var forstyrret hos geitene som aborterte.

Tiltak i besetninger med abort 

Med bakgrunn i de gjennomførte undersøkelsene og litteraturstudier er det grunn til å legge vekt på følgende faktorer for å redusere problemet:

Miljøtiltak

Resultatene fra feltundersøkelsen viser at en bør legge driftsforholdene til rette slik at en reduserer stresspåkjenningen. I besetninger med abortproblem kan det derfor være aktuelt å redusere gruppestørrelsen og øke arealet per dyr. All håndtering av geitene bør også så langt det er mulig skje i bingen eller i flokken.

Utsjalting av utsatte geiter 

Det vil være fornuftig å sjalte ut geiter som har hatt drektighetsproblem av ukjent årsak. Men det kan ikke være avlsmessig riktig å holde en lav alder på geitene i flokken, da dette vil kamuflere problemet. Ved utvelgelse av geiter og bukker for bruk i avlen bør en også ta hensyn til forløpet av drektighetene hos geitas og bukkens mor.

Abort og melkeproduksjon 

Som nevnt var det ingen statistisk sammenheng mellom melkeproduksjon og kasting, men det var en tendens til at geiter som melket mye også kastet oftere enn dyr som melket mindre. Det kan være at toprissystemet på melk har ført til at potensialet hos den enkelte geit til å produsere melk ikke utnyttes fullt ut. Dermed blir det også vanskeligere å finne en statistisk sikker sammenheng mellom kasting og evne til høy melkeproduksjon. Det kan tenkes at ved avl mhp. melkeproduksjon er det også kommet med egenskaper som gir utslag i økt abortfrekvens. 

Dempe det generelle smittepresset 

Sammen med de andre nevnte disponerende faktorene kan et generelt stort smittepress i besetningen være en ytterligere belastning for geita og dermed være med på å øke antall dyr som aborterer. Det kan la seg gjøre å dempe det generelle smittepresset ved f.eks. å begrense kontakten med andre besetninger, kjøpe dyr fra en besetning med lik eller bedre helsemessig situasjon enn ens egen, senke dyretallet i besetningen, sørge for adekvat fuktighet, temperatur, ventilasjon, lysforhold og renhold, vaksinere mot f. eks. paratuberkulose og luftveislidelser. Parasittbehandling er også et viktig tiltak. Det er også mulig å redusere forekomsten av byllesjuke og CAE.

Konklusjon