Utfordringer innen helse og velferd hos geit

Fylkesveterinær Trond Slettbakk

Samfunnets rammer for dyrehelse og kvalitet – utviklingstrekk

1.Internasjonalisering av handel (økonomi) , turisme og matkultur

• Økonomi og handel internasjonaliseres – også handel med matvarer og dyr.
• Turisme og transporthastighet øker.
• Matkulturen internasjonaliseres – innflytelsen fra utenlandske matvaner øker.

  2.Forbrukerne fokuserer på risiko og pris

• Matproduksjonen presses samtidig av ønsker om lav pris og høg kvalitet.
• Kvalitetsbegrepet utvides – produksjonsmåte, opprinnelse, dyrevelferd.
• Økende fokus på risiko. Lav toleranse for en mulig helserisiko knyttet til inntak av matvarer.

  3. Økende avstand (manglende kontakt) mellom produsent og forbruker

• Landbrukets omdømme skapes i liten grad av direkte kontakt mellom forbruker og produsent. Medias vinkling og dokumentasjon av status, tiltak og virkninger blir viktig.

Myndighetenes mål for norsk dyrehelse og matkvalitet

Skiftende regjeringer har de siste årene hatt svært like mål for dyrehelse- og matkvalitet. Fra forslaget til Statsbudsjett for 2000 framgår at hovedmålet for politikken på dette området er å:

• Sikre forbrukarane trygge matvarer som blir produsert på ein etisk og helse- og ressursmessig forsvarleg måte.

Som delmål under områdene dyrevelferd og dyrehelse står følgende:

1. Betre miljø for dyr
2. Nedgang i talet på tilfelle av dyremishandling.
3. Effektiv førebygging og bekjemping av alvorlege smittsame sjukdommar.
4. Redusert førekomst av tapsbringande infeksjonssjukdommar.
5. Redusert førekomst av viktige produksjonssjukdommar.

Som delmål under området matvarer er blant annet anført følgende:

1. Helsemessig trygg mat.
2. Auka tillit til matvarer.

Det offentliges/myndighetenes virkemidler

Får å bidra til å nå disse målene i en situasjon med prispress, kvalitetsfokusering og økende internasjonalisering, har myndighetene blant annet iverksatt følgende:

1.Overvåkings- og kontrollprogram for spesifikke sjukdommer,

• For geit: overvåkings- og kontrollprogram for skrapesjuke

2. Oppdatering av regelverket, for eksempel

• Nye bestemmelser for å forhindre spredning av smittsomme sjukdommer hos småfe,
• Revisjon av dyrevernloven og transportforskriften.
• Revidert forskrift om hygieniske krav til produksjon av melk (melkeforskriften)
• Nye krav til merking/identifisering av dyr (merkeforskriften).

3. Intensivert tilsyn med offentlige bestemmelser utført av distriktsveterinær og dyrevernnemnd.

4.Bidra til kvalitetsdokumentasjon, kvalitetsstyring og forebyggende helsearbeid

• Deltakelse i Helsetjeneste for geit og etablering av KSL (begge ledes av næringen)

Det er gjennomført en rekke forskningsprosjekt med finansiering av statlige midler, spesielt på smittsomme sjukdommer som skrapesjuke, CAE og paratuberkulose (omtales senere i programmet).

1. Kontroll med kroniske infeksjonssjukdommer

Viktigst er CAEV-infeksjon og paratuberkulose, men også byllesjuke (pseudotuberkulose). Skrapesjuke er så langt ikke påvist på geit i Norge.

Paratuberkulose (B-sjukdom)

• kontrolleres med vaksinering i områder med kliniske utbrudd og i tillegg offentlige restriksjoner på besetninger med sjuke dyr.
• komplisert diagnostikk gjør det vanskelig å avdekke skjulte smittebærere og sikre kontroll med sjukdommen uten bruk av vaksinasjon.
• bakterien som forårsaker paratuberkulose er av noen satt i sammenheng med en tarmlidelse hos menneske (Crohns sjukdom). Selv om dette med dagens kunnskap synes lite sannsynlig, hefter det en usikkerhet som kan være uheldig for næringen.

CAEV-infeksjon (C-sjukdom i norsk regelverk)

• kan gi flere ulike symptom (lammelser, kronisk leddbetennelse, kronisk jurbetennelse og kronisk lungebetennelse), men forløper ofte som en livsvarig skjult infeksjon.
• virus er vidt utbredt i norske geitebesetninger.
• varierende erfaringer når det gjelder betydning for dyra. Økonomisk betydning i Norge er ikke godt beskrevet, men kan være betydelig.
• utfordringer for kontroll av sjukdommen er spesielt knyttet til en sikker diagnostikk, omfattende/kompliserte tiltak i besetningene og betydelige kostnader knyttet til selve kontrollprogrammet (diagnostiske undersøkelser, praktiske tiltak i besetningene).
• Det bør være et mål å etablere et samlet kontrollprogram for de viktigste kroniske infeksjonssjukdommene på geit. Omfang, praktisk oppbygging og målsetting må imidlertid være realistisk i forhold til kvaliteten på tilgjengelig diagnostikk og økonomiske ressurser.

2. Dyrevelferd

Miljø for ungdyra den første vinteren.

• rutiner for tilsyn og stell i perioden rundt kjéing og miljøet for ungdyra den første vinteren varierer for mye mellom besetningene.
• næringa bør selv sette sin egen standard.

Manglende utnytting av bukkekje

• fra et faglig synspunkt er neppe en korrekt gjennomført avliving av små bukkekje et velferdsproblem.
  
• kan skape et uheldig omdømme i samfunnet av en næring som ikke ivaretar ressursene og som "kynisk" avliver bukkekje rett etter fødsel.
  
• arbeidet for å finne en bedre anvendelse av disse dyra bør derfor videreføres.

3. Kommunikasjon mellom næring, myndigheter og øvrige samfunn – felles virkelighetsbeskrivelse.

• God ekstern kommunikasjon og dialog mellom næring, myndigheter og forbrukere er en viktig suksessfaktor for å bevare en høg avsetning av egne husdyrprodukter.

4. Samhold og styrking av faglige nettverk innenfor næringen.

• Etterutdanning, faggrupper og faglig rådgiving som styrker bondens faglige og kollegiale nettverk er viktig for å gjøre næringsutøverne robuste overfor omstillingskrav.

5. Styrket egenkontroll – effektivt offentlig tilsyn

1. Utvikling av KSL til et godt kvalitetssystem og stor oppslutning om KSL blant brukerne er viktig for å sikre en god og dokumenterbar egenkontroll.
2. Et velfungerende KSL kan effektivisere det offentlige tilsynet. Uansett vil et profesjonelt og velfungerende offentlig tilsyn være en ressurs for næringen.