CAE og mædi/visna

- unngå smitte mellom geit og sau!

Sauebønder må være klar over faren de utsetter seg for ved å ha for nær kontakt mellom sau og geit. Det finnes ingen holdepunkter for at sau blir sjuke av CAE-smitte, men i enkelte besetninger har det vært påvist antistoffer mot mædi i sauer der man ikke har hatt annen forklaring på smitten enn at dyra hadde vært fôret med geitemelk som lam. Sammenholdt med ikke-publiserte data fra Norge og publikasjoner fra andre land indikerer dette at CAE-virus kan smitte sau og dermed skape diagnostiske problemer i forbindelse med overvåkningen av mædi/visna. Et generelt råd er derfor: Unngå å fôre lam med geitemelk.

Av Kristian Hoel, Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen

Innledning

CAE (caprin artritt encephalitt / hjerne og leddbetennelse hos geit) og mædi/visna er to infeksjonssjukdommer hos småfe. Begge sjukdommene er forårsaket av såkalte lentivirus (retrovirus). CAE er en ganske vanlig sjukdom hos norske geiter. Sjukdommen forårsaker sannsynligvis store produksjonstap i norsk geitenæring pga. nedsatt melkeproduksjon og klinisk sjukdom. Mædi/visna er etter langvarig offentlig bekjempelse blitt svært sjelden sjukdom hos sau i Norge. Den arter seg ved kronisk lungebetennelse (mædi) eller ved nervøse symptomer (visna). Virus som forårsaker sjukdommene hos sau og geit er vanskelige å skille fra hverandre i laboratoriet. I motsetning til CAE blir mædi/visna i Norge bekjempet gjennom et offentlig overvåknings- og kontrollprogram. CAE

Forekomst

CAE-virus er vanlig forekommende i Europa, USA og Australia. Sjukdommen anses som et utbredt problem i mange land, deriblant Norge. CAE ble her i landet ”oppdaget” i forbindelse med mædi-bekjempelsen på midten av 70-tallet. I en undersøkelse gjennomført av forskere fra Norges veterinærhøgskole publisert i 1996, viste det seg imidlertid at hele 86 % av geitebesetningene var smittet.

Smitten overføres gjennom melk, spytt, avføring eller via andre kroppsvæsker. Smitteveien er normalt fra mor til avkom ved amming eller via infisert melk i fôringsautomater der samlemelk fra mange geiter blir fôret til mange kje samtidig. Kun små mengder infisert melk er nødvendig for at dyra kan bli sjuke. Smittestoffet kan også overføres mellom voksne geiter innendørs eller på beite. I tillegg mistenker man at melkemaskinen kan overføre virus fra dyr til dyr.

Smitte av CAE mellom besetninger skjer via livdyrkontakt (kjøp/salg, bukkering, fellesseter etc.).

1) Forandringer i ledd kan oppstå så tidlig som ved ½ års alder. Leddbetennelsen kan først oppdages som hevelser og fyllinger i leddene som etterfølges av stiv gange og tydelig halthet. Forandringer i forknær (carpus) er lettest å oppdage (se bilde), men forandringene skjer like gjerne i andre ledd som knær og haser. Etter hvert blir leddene stive og dyra kan bli utrangert pga. bevegelsesproblemer.

Betennelsen skyldes i stor grad en immunreaksjon mot virus (overfølsomhetsreaksjon) og ligner på mange måter reumatisme hos menneske.

2) Mastitt (jurbetennelse) kan oppstå som følge av CAE. Det kan ofte være vanskelig å påvise tydelige forandringer i juret, selv om celletallet øker og produksjonen avtar. Hos enkelte individer blir juret hardt og melkeproduksjonen stanser fullstendig.

3) Avmagring er et vanlig symptom hos eldre geiter.

4) Kje rammes ofte av lammelser som følge av en CAE-infeksjon (se bilde). En halthet utvikler seg raskt til lammelser som arter seg ved at dyra blir sittende evt. liggende. Hos voksne dyr kan CAE forveksles med andre hjernesjukdommer, bl.a. listeriose, fordi dyra får skjev hodeholdning, skjelvinger, blindhet etc.

5) CAE kan forårsake kronisk lungebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika eller parasittmidler. Dyra viser tegn på mistrivsel, blir kortpustede og hoster mye.

Behandling og forebyggende tiltak

CAE er en virussjukdom som ikke kan behandles med medisiner og kan heller ikke forebygges ved hjelp av vaksine. Bekjempelse av CAE i besetningen baserer seg på å skille smittede dyr fra friske dyr. En grundig beskrivelse av metoden er gjort av Per Skipenes i Sau og Geit 6/95. Her skal bare prinsippet beskrives i korthet.

Man bygger opp en smittefri besetning ved å fjerne kjea fra mora etter fødsel (snapping), uten at de gis anledning til å suge råmelk fra mora. Deretter fôres kjea de første dagene på råmelk fra ku eller garantert smittefri geiteråmelk. Etter hvert kan man benytte melkeerstatning (kalvegodt). Det er viktig å holde smittede og friske dyr strengt adskilt for å hindre ny smitte. Prinsippet er prøvet ut i geitebesetningen på Norges Landbrukshøyskole med godt resultat. I Sveits har man på denne måten redusert forekomsten av sjukdommen med 80 % i løpet av få år. Bekjempelse av CAE på besetningsnivå kan ha store effekter for helsestatus, da andre kroniske infeksjonssjukdommer, som for eksempel byllesjuke og paratuberkulose, kan bekjempes/ kontrolleres samtidig.

Ideelt sett burde sjukdommen vært bekjempet aktivt i norsk geitepopulasjon. For å redusere tap bør man imidlertid gjennomføre følgende minimumstiltak i alle besetninger; 1) unngå å bruke samlemelk fra flere geiter ved oppfôring av kje; 2) bruke CAE-fri bukk eller kunstig inseminasjon ved bedekning; 3) melke unge dyr før eldre; 4) bruke ny, steril kanyle for hvert dyr ved vaksinasjon eller annen sjukdomsbehandling.

Forekomst

Mædi/visna forekommer i mange land med unntak av Australia og New Zealand. Sjukdommen ble beskrevet første gang på Island i 1939, og ble sannsynligvis importert til Norge med texel-sau fra Danmark på 60-tallet. Over 130 besetninger var affisert i 70-åra i de fleste fylker i Sør-Norge. Dette ble redusert til 25 på 80-tallet. Ingen nye tilfeller ble oppdaget fra 1990 til 1994, men i 1995-98 ble det igjen påvist ca. 30 nye infiserte besetninger på Vestlandet. I Norge er det kun rapportert om ett enkelt tilfelle av visna.

Man regner med at virus sprer seg fra dyr til dyr med dråpesmitte via luftveiene. Lam kan også smittes via melk. Sjukdommen utvikler seg meget sakte hos det enkelte dyr og brer seg langsomt i besetningen. Man ser sjelden sjuke dyr yngre enn 3-4 år.

Smitte av mædi/visna mellom besetninger skjer med livdyr (kjøp/salg, værring etc.).

Mædi gir kronisk lungebetennelse hos eldre dyr. Dyra får pustevanskeligheter og magrer av (se bilde). Dyr med tegn på sjukdom dør normalt etter 3-8 måneder. De fleste dyr som smittes vil imidlertid aldri utvikle sjukdom. Visna er nerveformen av mædi. Dyr med visna får tvangsbevegelser og lammelser. På samme måte som for geit med CAE, vil sauene reagere på smitte med å danne antistoffer som kan påvises i en blodprøve. Tilstedeværelse av mædi/visna-virus vil over tid kunne redusere produksjons-resultatet i besetningen, selv om det er vanskelig å observere sjukdom.

For å kunne dokumentere helsestatus hos norske dyr har Statens dyrehelsetilsyn i samarbeid med Veterinærinstituttet, iverksatt flere overvåknings- og kontrollprogrammer. Programmene skal redusere faren for smittespredning ved handel, spesielt ved import. For sau er det satt i verk program for skrapesjuke og mædi/visna. Mædi/visna-programmet omfatter alle sauebesetninger i Rogaland og Hordaland. Disse skal prøvetas i løpet av en 4-årsperiode. Besetninger i andre regioner skal bare prøvetas dersom det oppdages lungeforandringer ved slakting. Hvis det rapporteres om positive funn gir dette grunnlag for offentlige kontrolltiltak (restriksjoner) beskrevet nedenfor.

Mædi/visna er i Norge en B-sjukdom. Dette betyr at en besetning med mistanke eller påvisning av mædi pålegges offentlige restriksjoner av Statens dyrehelsetilsyn. Det er fra en slik besetning bl.a. forbudt å selge, eller på annen måte overføre, dyr til andre besetninger. Samtidig tas det årlig blodprøver av alle dyr over 1 ½ års alder. Sjuke dyr og dyr med antistoffer mot mædi, bør utrangeres. I mædi-positive besetninger er det gitt tilskudd til nedslakting og mange har benyttet seg av dette. Restriksjonene kan ikke oppheves før 5 år etter at de ble pålagt og det må i restriksjonsperioden ikke påvises positive blodprøver, tegn på sjukdom eller slaktefunn som tyder på mædi. I dag er ca. 220 besetninger båndlagt for mædi, de fleste grunnet kontakter i 1994-1995. Antallet restriksjonsbelagte besetninger er derfor ventet å bli redusert radikalt i løpet av år 2000.

Med andre ord. Det får store konsekvenser for drifta dersom mædi påvises på et gårdsbruk. Man bør derfor hindre at smitten kommer inn i besetningen, spesielt ved å forsikre seg om at man kjøper livdyr som er fri for sjukdommen.

Som tidligere nevnt, er det svært vanskelig å skille virus som forårsaker mædi og CAE fra hverandre i laboratoriet. Nyere forskning indikerer at slike virus kan smitte mellom sau og geit og tilbake. På grunnlag av et blodprøvesvar, vil det ikke være mulig å si om en sau er smittet av CAE-virus eller av mædi/visna-virus. Dette er problematisk når man tenker på forskjellen i utbredelse og hvor forskjellig vi håndterer de to sjukdommene.

Sauebønder må være klar over faren de utsetter seg for ved å ha for nær kontakt mellom sau og geit. Det finnes ingen holdepunkter for at sau blir sjuke av CAE-smitte, men i enkelte besetninger har det vært påvist antistoffer mot mædi i sauer der man ikke har hatt annen forklaring på smitten enn at dyra hadde vært fôret med geitemelk som lam. Sammenholdt med ikke-publiserte data fra Norge og publikasjoner fra andre land indikerer dette at CAE-virus kan smitte sau og dermed skape diagnostiske problemer i forbindelse med overvåkningen av mædi/visna. Et generelt råd er derfor: Unngå å fôre lam med geitemelk.

CAE og mædi/visna er to alvorlige sjukdommer hos småfe som forårsakes av tilnærmet identiske virus . CAE-virus forårsaker ledd- og hjernebetennelse hos geit, mens mædi/visna-virus bl. a. gir kronisk lungebetennelse hos sau. CAE-virus finnes sannsynligvis i de fleste norske geitebesetninger, uten at man gjennomfører noen form for organisert bekjempelse, mens mædi/visna i Norge forsøkes utryddet gjennom et offentlig bekjempelsesprogram. Det finnes ingen holdepunkter for at sau blir sjuke av CAE-smitte. Det er imidlertid viktig at man unngår smitte fra geit til sau, spesielt ved å unngå bruk av geitemelk til lam. En infeksjon med CAE-virus hos sau vil kunne gi grunnlag for at man påviser antistoffer som ikke kan skilles fra antistoffer mot mædi/visna. Dette vil igjen kunne medføre langvarige offentlige restriksjoner på sauebesetningen på feil grunnlag.

1. Rimstad, E. (1994). CAE virus infeksjon hos geit. Sau og geit 1/94, s. 26-28.

2. Skipenes, P. (1995). CAE virus infeksjon hos geit, hvorfor og hvordan skal vi bekjempe? Sau og geit 6/95, s. 309-311.

3. Oliver og medarbeidere (1984). Transmission of caprine encephalitis virus to sheep. New Zealand Veterinary Journal , 32:199-200.

4. Krogsrud, J. og Udnes, H. (1978). Maedi (progressive Interstitial Pneumonia in Sheep). Diagnosis, epizootology, prevention and control programme in Norway. Bull. Off. int. Epiz ., 89 (7-8), 451-464.

5. Nord, K. (1996). Caprin artritt-encephalitt virus infeksjon hos geit. Forskningsoppgave for Dr. scient graden ved Norges Veterinærhøgskole. ISBN 82-7725-043-6.