Helsetjenesten for geit

FraNORA NYTT 30. januar 2003

Enda litt mer om besk/harsk smak.

Det er kjeingstid og en ny laktasjonsperiode er i gang. Perioden som ligger foran dere er særdeles viktig mht besk/harsk smak i melka. I månedene mars, april og særlig mai er det tradisjonelt mye besk/harsk smak. Dette kommer i hovedsak av mangel på kroppsreserver (dvs dyra begynner å gå tom for kroppsfett). For å unngå problemer med besk/harsk smak er følgende ting viktig å ha i minne:

Ikke la geitene bli for tynne - følg med holdet (ingen geiter bør komme mye under 3 i holdvurderingspoeng på en skala fra 1 til 5)
Sørg for størst mulig opptak av fôr (energi, næringsstoff) etter kjeing og utover til beiteslipp. Dette betyr at en må bruke det beste fôret i denne perioden (helst ikke under 0,85 FEm/kg tørrstoff). Sørg for appetittfôring (min. 10% rester på fôrbrettet hele tiden). Spar ikke på kraftfôret i denne perioden. Gi mest til dyr som trenger det mest. Geiter som yter 3 kg melk bør i praksis ha min. 1,2 kg kraftfôr (forutsatt grovfôropptak på 0,8 FEm).
Vær forsiktig med kraftfôr med høgt innhold av AAT! Dette stimulerer til økt ytelse og dermed større energibehov. Gir større risiko for underdekning av energi som igjen fører til beisk/harsk smak.
Unngå vomforstyrrelser og diarè. Tildel kraftfôret minst 3 ganger pr dag. Unngå fôrskifter, men dersom nødvendig, gi dyra god tid til tilvenning.
Sørg for at dyrene har god appetitt. Dette oppnås ved god hygiene ved fôrbrettet, friske fôrmidler av god kvalitet og ikke minst variasjon i fôrrasjonen. Litt høy og valset havre er eksempler på dette.
Unngå stress i bingene! Stress er energikrevende. ”Mobbing trenger ikke alltid være synlig. Tenk igjennom hva bingeutforming, ev. for lite fôr på fôrbrettet, få drikkenipler, høg temperatur osv kan påføre dyr som allerede er under sterkt produksjonspress.
Friske dyr som trives er viktig for god melkekvalitet. Sørg for snyltebehandling, godt inneklima og gi gjerne geita mulighet for adspredelse (bær inn kvist/busker, hva med hyller/reoler for å klatre på?).
Ha kontroll! Følg med ytelsen, tørrstoffet i melka og holdet fortløpende. Gjør tiltak før det er for sent.

Snakk med produksjonsrådgiveren ved smaksfeil. Benytt deg av vårt tjenestetilbud som vil være gratis inneværende år når det gjelder oppfølging på besk/harsk melk.

Godt kjeoppal - nøkkelen til effektiv melkeproduksjon.

Både med hensyn på fremtidig melkekvalitet, tørrstoff, ytelse og helse i besetningen er det viktig med et godt kjeoppal. Grunnlaget legges første leveår. Et godt kjeoppal består av mange faktorer som hver for seg kan være vanskelig å måle. Men et mål som sier mye om hvorvidt en har lykkes er tilveksten de 7-8 første ukene av kjeets levetid. Gjennom flere forskjellige forsøk på geitfjøset på Gibostad samt erfaringer ellers kan følgende tommelfingerregel benyttes:

Minimumskrav tilvekst ved 7-8 uker, g/dag:

Bukkekje 200

Geitkje 160

Ved denne alderen bør et tilfeldig utvalg av kjeene, enten det er livkje eller slaktekje, veies for å kontrollere tilveksten. Husk å trekke fødselsvekta fra levendevekta ved aktuell vegetidspunkt. Gjennomsnittlig fødselsvekt er ca. 3,0 kg for geitkje, 3,5 kg for bukkekje. Dersom en kommer dårlig ut i forhold til tilveksttallene ovenfor gjør en som regel et eller annet galt i kjeoppdrettet. Da bør en gå igjennom rutinene og sjekke bl.a. råmelkstilgangen, melkefôringa ellers, fjøsmiljø (temp, trekk gass m.m), stell m.m.

Vi har en klar oppfatning at kjeoppalet kan bli mye bedre mange plasser. Vi har også en klar oppfatning av at mangelfullt kjeoppal i lengda er utrolig dårlig økonomi. Det gir seg raskt utslag i lavere produksjon og mer sykdom. Invester i kjeoppalet, det får du godt betalt for!

Valset havre og mineraltilskudd.

I novembernummeret av NORA-nytt ble valset havre omtalt til bruk i fôrrasjonen til melkegeiter. Ved bruk av valset havre er det spesielt viktig å tenke på at havre inneholder lite av en del mineraler som for eksempel kalsium (Ca). Gi derfor geitene mineraltilskudd (helst Ca-rik) ved bruk av valset havre. Generelt kan vi si at geiter har et relativt stort mineralbehov i og med at melka er forholdsvis mineralrik. Spesielt ved høg produksjon der geita melker av holdet kan tilførselen av mineraler fra fôrrasjonen bli for liten i forhold til behov. Norsk grovfôr, og i særdeleshet grovfôr i Nord-Norge er forholdsvis mineralfattig. Derfor er det en god grunnregel å gi geitene mineraltilskudd. Dette gjelder spesielt i perioder med lite kraftfôr, men kan gjerne praktiseres hele tiden. Ellers bør saltslikkesteiner (helst rød, tilsatt kobber) være påbudt til melkegeiter.


	Om HTG \| Forebygge \| Sjukdom \| Hus \| Produksjon \| Album \| Linkar \| Smittesanering \| Heim
	Du er her:	Heim>Forebygge
		FraNORA NYTT 30. januar 2003 av Erlend Winje Enda litt mer om besk/harsk smak. Det er kjeingstid og en ny laktasjonsperiode er i gang. Perioden som ligger foran dere er særdeles viktig mht besk/harsk smak i melka. I månedene mars, april og særlig mai er det tradisjonelt mye besk/harsk smak. Dette kommer i hovedsak av mangel på kroppsreserver (dvs dyra begynner å gå tom for kroppsfett). For å unngå problemer med besk/harsk smak er følgende ting viktig å ha i minne: Ikke la geitene bli for tynne - følg med holdet (ingen geiter bør komme mye under 3 i holdvurderingspoeng på en skala fra 1 til 5) Sørg for størst mulig opptak av fôr (energi, næringsstoff) etter kjeing og utover til beiteslipp. Dette betyr at en må bruke det beste fôret i denne perioden (helst ikke under 0,85 FEm/kg tørrstoff). Sørg for appetittfôring (min. 10% rester på fôrbrettet hele tiden). Spar ikke på kraftfôret i denne perioden. Gi mest til dyr som trenger det mest. Geiter som yter 3 kg melk bør i praksis ha min. 1,2 kg kraftfôr (forutsatt grovfôropptak på 0,8 FEm). Vær forsiktig med kraftfôr med høgt innhold av AAT! Dette stimulerer til økt ytelse og dermed større energibehov. Gir større risiko for underdekning av energi som igjen fører til beisk/harsk smak. Unngå vomforstyrrelser og diarè. Tildel kraftfôret minst 3 ganger pr dag. Unngå fôrskifter, men dersom nødvendig, gi dyra god tid til tilvenning. Sørg for at dyrene har god appetitt. Dette oppnås ved god hygiene ved fôrbrettet, friske fôrmidler av god kvalitet og ikke minst variasjon i fôrrasjonen. Litt høy og valset havre er eksempler på dette. Unngå stress i bingene! Stress er energikrevende. ”Mobbing trenger ikke alltid være synlig. Tenk igjennom hva bingeutforming, ev. for lite fôr på fôrbrettet, få drikkenipler, høg temperatur osv kan påføre dyr som allerede er under sterkt produksjonspress. Friske dyr som trives er viktig for god melkekvalitet. Sørg for snyltebehandling, godt inneklima og gi gjerne geita mulighet for adspredelse (bær inn kvist/busker, hva med hyller/reoler for å klatre på?). Ha kontroll! Følg med ytelsen, tørrstoffet i melka og holdet fortløpende. Gjør tiltak før det er for sent. Snakk med produksjonsrådgiveren ved smaksfeil. Benytt deg av vårt tjenestetilbud som vil være gratis inneværende år når det gjelder oppfølging på besk/harsk melk. Godt kjeoppal - nøkkelen til effektiv melkeproduksjon. Både med hensyn på fremtidig melkekvalitet, tørrstoff, ytelse og helse i besetningen er det viktig med et godt kjeoppal. Grunnlaget legges første leveår. Et godt kjeoppal består av mange faktorer som hver for seg kan være vanskelig å måle. Men et mål som sier mye om hvorvidt en har lykkes er tilveksten de 7-8 første ukene av kjeets levetid. Gjennom flere forskjellige forsøk på geitfjøset på Gibostad samt erfaringer ellers kan følgende tommelfingerregel benyttes: Minimumskrav tilvekst ved 7-8 uker, g/dag: Bukkekje 200 Geitkje 160 Ved denne alderen bør et tilfeldig utvalg av kjeene, enten det er livkje eller slaktekje, veies for å kontrollere tilveksten. Husk å trekke fødselsvekta fra levendevekta ved aktuell vegetidspunkt. Gjennomsnittlig fødselsvekt er ca. 3,0 kg for geitkje, 3,5 kg for bukkekje. Dersom en kommer dårlig ut i forhold til tilveksttallene ovenfor gjør en som regel et eller annet galt i kjeoppdrettet. Da bør en gå igjennom rutinene og sjekke bl.a. råmelkstilgangen, melkefôringa ellers, fjøsmiljø (temp, trekk gass m.m), stell m.m. Vi har en klar oppfatning at kjeoppalet kan bli mye bedre mange plasser. Vi har også en klar oppfatning av at mangelfullt kjeoppal i lengda er utrolig dårlig økonomi. Det gir seg raskt utslag i lavere produksjon og mer sykdom. Invester i kjeoppalet, det får du godt betalt for! Valset havre og mineraltilskudd. I novembernummeret av NORA-nytt ble valset havre omtalt til bruk i fôrrasjonen til melkegeiter. Ved bruk av valset havre er det spesielt viktig å tenke på at havre inneholder lite av en del mineraler som for eksempel kalsium (Ca). Gi derfor geitene mineraltilskudd (helst Ca-rik) ved bruk av valset havre. Generelt kan vi si at geiter har et relativt stort mineralbehov i og med at melka er forholdsvis mineralrik. Spesielt ved høg produksjon der geita melker av holdet kan tilførselen av mineraler fra fôrrasjonen bli for liten i forhold til behov. Norsk grovfôr, og i særdeleshet grovfôr i Nord-Norge er forholdsvis mineralfattig. Derfor er det en god grunnregel å gi geitene mineraltilskudd. Dette gjelder spesielt i perioder med lite kraftfôr, men kan gjerne praktiseres hele tiden. Ellers bør saltslikkesteiner (helst rød, tilsatt kobber) være påbudt til melkegeiter.
Om HTG \| Forebygge \| Sjukdom \| Hus \| Produksjon \| Album \| Linkar \| Smittesanering \| Heim
		Sidene er utvikla av Nils Leine, 2975 Vang i Valdres Oppdatert: 24.01.2008